• 03.10.2017 kl. 19:51

Hvis du bare søker lykken vil du finne store skuffelser

Åpenbaringer, 

I veldig veldig lang tid så har jeg vært så ekstremt langt nede i depresjon. Dette året her har bydd på alt det verste det kan by på, og hadde jeg vært meg selv for seks måneder siden ville det kanskje falt meg inn å skrive om hvor vondt jeg har det, fordi det er det jeg gjør når ting er vanskelig. Og det er viktig, det er viktig å tenke på følelsene man har, det er viktig å drøfte tanker og indre dialoger med seg selv. 

For seks måneder siden ville jeg hatt et eksponeringsbehov uten like, men uansett hvor mye jeg hadde delt  så ville jeg aldri fått frem det jeg egentlig hadde hatt på hjertet. Følelser som egentlig ligger der. I store deler av denne syke perioden min har jeg vært så innstilt på å bli lykkelig,

jeg finner meg på sengekanten med knærne trukket opp til brystet. " Jeg vil bare ha det bra, jeg".

Og jeg har blitt så uendelig skuffet over å ikke kunne være i stand til å fokusere på det som er så fint og bra, hvorfor har det vært så vanskelig?

Alt hadde vært så utrolig mye enklere dersom man bare kunne unngå alt som er vondt og fælt for alltid. 

Jeg tror jeg har levd litt i den oppfatningen av at siden jeg har vært gjennom så mye vanskelig så har jeg på en måte etterhvert fyllt opp livskvota for smerte jeg trenger å gå gjennom ila et liv. Og at jeg da senere i livet ikke vil ha det særlig vanskelig, jeg ser jo nå som jeg skriver dette ned at det høres helt latterlig naivt ut, men det er jo veldig mye som folk gjør hver dag som ikke gir helt mening. 

 

Tingen er den at man kan ikke, det fungerer bare ikke sånn. Nå er ting annerledes, jeg er takknemlig. Lykke for meg er en like essensiell del av livet som det å være Trist, vondt på godt, trist på glad, regn og sol, jin og yang. FOR at jeg skal kunne være glad og ha det fint så krever det ikke at jeg fokuserer bare på de gode tingene som jeg ofte har blitt fortalt. Det krever at jeg aksepterer alle følelsene jeg har, og med det gir jeg meg selv annerkjennelsen jeg trenger. Enten har jeg fokusert for mye på alt som har vært vondt, eller så har jeg forsøkt å fortrenge det vonde og legge all vekten på det positive. Nå kjenner jeg på alt. 

Jeg er takknemlig fordi traumatiske episoder har vært med på å sette livet mitt i uendelige former av perspektiv, jeg er glad fordi jeg er voksen og for at jeg er så heldig som har et liv jeg kan leve. Jeg har lenge vært så nedgravd i alt som har skjedd med meg at jeg helt har glemt hvilke muligheter som finnes. Veien dit er jo ikke enkel, men hvem vil ta en enkel vei uansett? I was born for challenges. 

Grab life by the Pu$$Y.

julietalivstil

03.10.2017 kl. 20:13
godt sagt
  • Iris Anti

    Hei! Jeg er Iris, 23 år gammel og full av tanker. Livet er vanskelig til tider, og jeg legger ikke skjul på utfordringene det bærer med seg. Jeg synes åpenhet er viktig, og jeg vil dele for å bekjempe stigma. Videre er bloggen også et fristed for meg å dele tankene jeg har, men også det fine med at alt blir bedre. Håper du vil følge meg!


    KONTAKT


    irisanti@icloud.com

    Søk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
    hits