hits
  • 07.10.2017 kl. 23:40

Mangelen p trygghet

Trygghet er en essensiell del av livet vrt, vi trenger det for overleve. Vi trenger grobunn, tilhrighet, trygghet, rammer, omsorg og kjrlighet. 

Dessverre er det snn i virkeligheten at det er veldig mange barn i dag som opplever ikke f dette, det er s mange barn som blir fdt inn i familier av noen som slett ikke burde hatt barn. Rammene blir ikke satt, kjrligheten fr ikke gro, og tryggheten flyter ut og blir det stikk motsatte. Dette skjer, det skal ikke skje, og det burde ikke finne sted. Men det gjr det. Uttrygghet er farlig, det ikke fle at man hrer til noe sted er farlig, og fle at man er skikkelig skikkelig verdils i egen eksistens er farlig. 

Jeg er et barn som ble vokst opp p et sted jeg ikke burde vrt vokst opp, mine rammer fikk aldri bli til. Og jeg fikk ikke vokse til og bli trygg i meg selv snn som jeg skulle ha blitt. Mangel p bekreftelse og anerkjennelse. Det er vondt, dritt, og det gjr livet forferdelig mye vanskeligere enn hva det trenger vre. For meg har veien vrt laang og kronglete. Jeg har ikke klart be om hjelp, jeg har ikke vget be om hjelp. Jeg har tenkt at jeg skal vre voksen, og jeg skal klare alt selv. Jeg satte meg ml, sykelige ml med urealistiske forventninger. Og nr jeg ikke klarte n disse absurde mlene jeg hadde satt for meg selv, da var jeg mislykket. Jeg har vrt s streng med med selv, og jeg har aldri blitt fornyd uansett hvor bra jeg har gjort det. Jeg var i en konstant jakt p en hy som skulle ta meg ut av dritten og gjre at jeg fikk et fantastisk liv. S enkelt er det bare ikke. Det har seg nemlig snn at gr man gjennom traumatiske ting s M det bearbeides, hvis ikke s tar det deg igjen fr eller siden. Og med meg, s kom det som en frontkollisjon i fjellveggen i 200km/t. Oppveksten min gjorde meg utrygg, jeg har blitt psykisk mishandlet, manipulert og utsatt for ekstrem alkoholisme og vold i hjemmet. 

For meg s var det uaktuelt skulle be om hjelp, jeg skulle klare det selv, og uansett om jeg s flte at jeg trengte hjelp s ville jeg aldri ta i mot det. Rett og slett fordi jeg ikke flte at jeg fortjente det. For s lavt selvbilde har jeg nemlig hatt. Jeg falt ned i en grft og kom meg ikke opp igjen, jeg fikset det ikke selv ; Og jeg var s skuffet. 

Men n, etter at jeg endelig gjorde det. Etter at jeg trosset mine egne skitne tanker om hvor verdils jeg var s ble ikke fremtiden s skummel lengre, jeg blir ivaretatt n. Jeg fr den omsorgen jeg trenger. Det er aldri flaut fle at man trenger bli tatt vare p. Jeg har lrt at uansett alder s vil vi alltid trenge det p et eller annet tidspunkt. Mennesker trenger mennesker, og familie trenger familie. Jeg trenger ikke lengre fle at jeg m prestere, eller at jeg fler at jeg m vre bedre enn det jeg er. Fordi jeg, jeg er god nok i massevis. Og det er du ogs. 

 

Stine

08.10.2017 kl. 21:13
S utrolig fin blogg du har! Jeg blir virkelig revet med i tekstene du skriver og bildene er nydelige! Jeg fikk vondt i mammahjerte mitt av lese dette innlegget og skal gi min lille gutt en ekstra klem nr han vkner i morgen. Jeg hper du fr det supert en dag! Og fortsett med bloggingen, jeg gleder meg til lese mer!

Tusen takk for koselig kommentar p bloggen!
  • Iris Anti

    Hei! Jeg er Iris, 23 r gammel og full av tanker. Livet er vanskelig til tider, og jeg legger ikke skjul p utfordringene det brer med seg. Jeg synes penhet er viktig, og jeg vil dele for bekjempe stigma. Videre er bloggen ogs et fristed for meg dele tankene jeg har, men ogs det fine med at alt blir bedre. Hper du vil flge meg!


    KONTAKT


    irisanti@icloud.com

    Sk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no