• 08.10.2017 kl. 22:53

"Jeg fatter ikke at du fortsatt står her"


Veldig mange ganger har jeg opplevd å få høre fra andre som kjenner historien min at de ikke forstår hvordan jeg har klart meg, de skjærer grimaser og veiver med armene. Fatter det bare ikke. Hadde det vært meg så hadde jeg strøket med for lengst, sier noen. Jeg pleier bare å le litt, nikke med hodet og så snakker vi ikke noe særlig mer om det. Annet enn at jeg er sterk da, fryktelig sterk. Av og til så får jeg lyst til å fike til de som presterer å overdrevent snakke om hvor utrolig utholdenhet og styrke som finnes i meg. 

Jeg har ikke vært sterk hele tiden, jeg har bare ikke hatt noe annet valg enn å stå i det. Jeg har vært sta, sta som faen. Det er absolutt ingen selvfølge at jeg står her i dag, jeg har hatt ti tusen grunner til å gi meg. Til å ende livet. Men det er så mye mer der ute, det er så sjukt mye å oppleve, så mye jeg ikke har sett enda. Så mange mennesker jeg har igjen å møte, så mange som skal få inspirere meg videre i livet. 

Jeg har blitt fortalt at jeg ikke skal se meg tilbake, at jeg bare skal tenke fremover. Jeg er ikke enig i dette, det finnes grunner til at man skal se seg tilbake i livet. Lærdom er èn av dem. Dette er så vesentlig viktig og jeg får ikke snakket nok om det, man blir aldri utlært. Det er alltid noe nytt man kan lære av seg selv og av erfaringene man har. Så jeg har tatt med meg mye, det finnes hundre år med erfaring i sekken min. Og tusen til som venter på å bli lagt der. 

Når det skal sies så har jeg også gitt opp, herlighet det har hendt at jeg har vært så nedbrutt at jeg har tenkt at jeg ikke har orket mer. Jeg har lagt meg i senga og bare " NÅ GIR JEG MEG."  Det har selvfølgelig bare blitt med det, tankene. Så har dagene gått videre, fordi det er nemlig det som skjer. Livet går videre. Dagene blir lysere, situasjonene bedrer seg. At det kommer bedre dager er et reellt faktum jeg har lent meg på for alt det er verdt. Så du som sitter der ute og tenker at livet er mørkt, og du ikke ser noe lys i enden.. Det kommer bedre dager, bare aldri gi deg. Vær sta. Ta livet med hornene, vis hvem som er sjefen. Fordi det er du, du verdifulle, fantastiske, unike menneske. ♥

Silje S. Lopez

08.10.2017 kl. 23:12
omg, digger bildene dine :D :D

Iris Anti

08.10.2017 kl. 23:18
Silje S. Lopez: Æææ tusen takk, glad du liker det <3

Drea

10.10.2017 kl. 23:41
Sier som Silje over her; digger bildene! :D
  • Iris Anti

    Hei! Jeg er Iris, 23 år gammel og full av tanker. Livet er vanskelig til tider, og jeg legger ikke skjul på utfordringene det bærer med seg. Jeg synes åpenhet er viktig, og jeg vil dele for å bekjempe stigma. Videre er bloggen også et fristed for meg å dele tankene jeg har, men også det fine med at alt blir bedre. Håper du vil følge meg!


    KONTAKT


    irisanti@icloud.com

    Søk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
    hits