hits
  • 12.10.2017 kl. 19:00

Mobbet ut av egen identitet

 

Alt virker s surrealistisk, av og til s lurer jeg p hvordan jeg har kommet meg hit jeg er i dag. Som om kroppen plutselig stopper opp i et minutt og jeg kjenner blgen av livet skylle inn over meg. Jeg tenker p hvor mange ganger jeg har steppet inn i en rolle som ikke har vrt meg, men heller en annen som jeg har ansett som mer respektabel. Det bare vre meg har aldri vrt bra nok. Tenk om jeg hadde visst litt tidligere at det handler om bygge p det gode man allerede har, ville jeg da ha kunnet st opp for meg selv? Det har vrt s lett for meg gli inn i en annen rolle, fordi jeg i meg selv har flt meg s ukomfortabel og usikker.  Jeg er s vanvittig stolt over meg selv over at jeg aldri endret noe p meg da jeg ble krenket som verst. Jeg er stolt over at jeg aldri endret p nesa mi fordi dere mente den var for stor og stygg. Jeg er stolt over at jeg aldri ga meg da dere sa jeg burde. Jeg har overlevd drapstrusler, voldtektstrusler, mobbing, jeg har flere ganger blitt truet med bli banket opp bare fordi jeg er den jeg er og ser ut som jeg gjr. Jeg har opplevd kjenne p at jeg har krenket andre bare ved vre til. Det finnes ingen verre flelse. Men jeg har fortsatt vre meg, og jeg har ikke endret p noe og det kommer jeg heller ikke til gjre. Det var viktig for meg tidlig kartlegge hvorfor hvis jeg eventuelt skulle fikse p utseendet mitt. Det vil si at jeg skulle aldri under noen omstendigheter endre p utseendet bare fordi noen sa noe p det. Skulle jeg la de som krenket meg vinne? Hva ville da skje? Hvordan ville det da g videre? Det ville aldri tatt slutt. Og siden det bor en liten satan i meg s ble det.. Aldri. N er jeg eldre, og jeg kjenner meg selv litt bedre n enn hva jeg gjorde da jeg var yngre. Likevel s er det mye som sitter igjen, mange sprsml jeg kanskje aldri vil f svar p. Jeg forstr at jeg var et lett bytte for mange, jeg var mye, jeg var hit og dit, overalt. Det er mange som ikke en gang takler vre med meg fordi jeg kan vre s ekstrem i reaksjonene mine, jeg er ofte litt "mye". Men det er snn det er nr man er emosjonell ustabil, reaksjonene mine kan virke falske og overfladiske, nr det egentlig bare er snn jeg fler det. Jeg fler bare p en mye sterkere skala enn de fleste andre gjr. Og det er helt OKEI, jeg aksepterer det, og det er det aller viktigste. Fr s tenkte jeg ofte at det vre annerledes var en dum ting, da ble man lagt merke til og det skulle man absolutt ikke.

Tenk om noen sa noe, tenk om noen syntes noe om meg? Ja tenk det, folk synser og mener noe om alt i dag. Jeg har lrt at mobbingen handlet ikke om meg, men om de som hadde noe si. De som flte at den eneste mten rense seg selv p var kaste dritten sin p meg. Jeg har lrt at det kanskje er like greit, jeg trker det av meg og starter forfra, men de kan aldri ta tilbake ordene de sa, de skitne meningene som de helte over meg, alle gangene de lo og pekte. Det vil sitte hos de for alltid, og jeg hper at den dagen livet flasher forbi i film at dere fr med dere dette ; Og alle andre dere har gjort livet til et helvete for. Takk for erfaringen, jeg har aldri flt meg rikere.  

Jeg har kanskje lavt selvbilde, men jeg har hy selvrespekt, og det kommer jeg aldri til ta for gitt. 

Follow my blog with Bloglovin
  • Iris Anti

    Hei! Jeg er Iris, 23 r gammel og full av tanker. Livet er vanskelig til tider, og jeg legger ikke skjul p utfordringene det brer med seg. Jeg synes penhet er viktig, og jeg vil dele for bekjempe stigma. Videre er bloggen ogs et fristed for meg dele tankene jeg har, men ogs det fine med at alt blir bedre. Hper du vil flge meg!


    KONTAKT


    irisanti@icloud.com

    Sk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no