hits
  • 19.10.2017 kl. 12:37

Styggen p ryggen er meg selv

Jeg lurer egentlig p hvor det gikk s nedover. Det er s enkelt skyve alt p situasjonene som har vrt og de dramatiske tingene som har skjedd. Det er s lett vinkle alle problemene utad, som om jeg er speilet og alle andre refleksjonene.
Jeg var arbeidsnyttig, eide stpvilje og ga meg aldri. Jeg tok utfordringer p strak arm og var aldeles s nyskjerrig av natur. Hvor tok jeg veien? Hva var det egentlig som gjorde at jeg begynte tvile snn p meg selv? Nr var det jeg slo meg til ro med at jeg ikke fikk til noe lengre? Nr ble dette et faktum, og en reell begrensning for meg?

Styggen p ryggen er meg selv

Hver gang jeg forteller meg selv at jeg ikke fr til noe s tror jeg p det litt mer, hver gang jeg sier at jeg ikke kan noe, s klarer jeg det ikke. Og av en eller annen grunn s blir jeg skuffet nr jeg da gir det et halvhjertet forsk. Skal dette liksom vre nok til sl pusten ut av meg? 

Hvor lenge skal jeg fortsette vre min egen verste fiende? Frykten jeg sitter med og tankene p forhnd er alltid jvligere enn situasjonen som kommer. 
Jeg innser at den eneste som kan fortelle meg noe om hva jeg kan og ikke kan, hva jeg fr til og ikke, er meg selv. Jeg kan ikke drive lene meg p andres bekreftelser og fortsette den usikre tankegangen mot meg selv. Alt trenger ikke vre en snn himla utfordring for meg, det eneste jeg trenger gjre er bare stole litt mer p meg selv. For hvem sitter egentlig med fasiten p livet? Vi lever,feiler,lrer,utvikler,seirer.  Mange kan kanskje sitte i godstolen sin og tenke at de har all verdens peiling, men egentlig er det ingen som vet hva de holder p med. Alle forsker gjre de riktige tingene. Og noen ganger gr det ikke helt veien.

Men det er da det er ekstra viktig ikke bli liggene i sla man tryner i, og heller reise seg igjen og fortsette maratonet. Finne troen, samle motivasjonen og gi en god solid midtfinger til sin egen usikkerhet. 

Mikzz

19.10.2017 kl. 12:57
Know how u feel. ❤️

Victoria Larsen

19.10.2017 kl. 17:09
Vet hvordan du fler.. ingen god flelse <3 klem!

EvaMartina

20.10.2017 kl. 02:45
Bra skrevet! Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, men har aldri klart sette ord p det selv. Takk! Bare det at du har s bra innsikt og mye tanker rundt dette er vel et gigantisk steg mot faktisk overkomme det, tror du ikke?
  • Iris Anti

    Hei! Jeg er Iris, 23 r gammel og full av tanker. Livet er vanskelig til tider, og jeg legger ikke skjul p utfordringene det brer med seg. Jeg synes penhet er viktig, og jeg vil dele for bekjempe stigma. Videre er bloggen ogs et fristed for meg dele tankene jeg har, men ogs det fine med at alt blir bedre. Hper du vil flge meg!


    KONTAKT


    irisanti@icloud.com

    Sk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no