hits
  • 17.11.2017 kl. 21:44

Tanker som omfavner meg

Jeg vil gjerne skrive mye, om alt, om meg, om hva jeg gjr og hvor jeg befinner meg. Hvem er jeg egentlig? Alle sprsml som svirrer men som jeg ikke helt klarer svare p. Jeg vil s mye, men hodet mitt sier at jeg kan s lite. Det fles s jvlig. Jeg er min aller strste kritiker, og kan ogs da vre min aller strste sttte, hvis jeg tillater meg det. Jeg synes bare det er s vanskelig tenke over at det er s lett for meg tenke s stygt om meg selv nr jeg ikke burde. 

Et sted i meg bor en srbar 4 ring, et annet sted i meg finner jeg en voksen dame som er klar for livet og ready for fight. Nr man har hatt en trblete oppvekst som jeg har hatt s blir ikke voksenlivet snn man har sett for seg, jeg mistet grepet om meg selv som 22 ring, jeg visste ikke lenger hva jeg mente, hva jeg sto for eller hva jeg egentlig ville. Jeg traff veggen i hundre kilometer i timen. Krasj, boom, bang. S er det opp til meg igjen plukke sammen bitene og bygge de opp igjen til det som n kan bli det beste livet jeg har hatt, det er i alle fall det jeg hper p. Jeg satser alt og holder fingrene krysset bak ryggen s ingen ser. N befinner jeg meg i Sverige, hos pappaen min som jeg heller ikke har ftt hatt srlig kontakt med opp igjennom, fordi moren min ikke tillot det. Fordi hun var s giret p snakke stygt om han til meg da jeg var ung. Jeg vil at dere skal tenke litt over det, dere foreldre som  har barn men som er skilt. Fordi dere skaper ingenting annet enn uttrygghet hos barnet ved kaste dritt p hverandre. Det blir liksom ikke p hverandre heller, men dritt som blir kastet p barnet, via dere. 

Jeg prver gjenskape en relasjon som aldri helt fikk finne sted, og det er heller ikke enkelt, det kan jeg skrive under p. Men det er verdt det, hvert eneste sekund. Vi er alle p leting etter meningen med livet vrt, hva vi skal holde p med. Hva vi skal drive med, hva som driver oss som mennesker. Hva som driver meg vet jeg enda ikke, men jeg vet at jeg har en driv som er grunnen til at jeg er i live. Og den driven tviholder jeg p. 

Men n er det snakk om fremtiden, driven som skal drive meg videre. Og skal jeg vre dnn rlig s skremmer fremtiden meg, mest fordi jeg har brukt hvert eneste minutt p overleve dagen som er, og den som skal komme. Jeg har ikke vget tenke s langt, og n er jeg ndt til tro p meg selv mer enn noe annet. Fordi jeg vil et sted, jeg vet bare ikke hvor. 

 

 

Guro

17.11.2017 kl. 22:20
<3

julietalivstil

18.11.2017 kl. 19:14
<3

Tanja

18.12.2017 kl. 20:00
lure p siden fortiden din med alkohol har vrt slik den e . Drikk du alkohol eller e du avholds ? Du e flink t blogge ❤️
  • Iris Anti

    Hei! Jeg er Iris, 23 r gammel og full av tanker. Livet er vanskelig til tider, og jeg legger ikke skjul p utfordringene det brer med seg. Jeg synes penhet er viktig, og jeg vil dele for bekjempe stigma. Videre er bloggen ogs et fristed for meg dele tankene jeg har, men ogs det fine med at alt blir bedre. Hper du vil flge meg!


    KONTAKT


    irisanti@icloud.com

    Sk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no