hits
  • 14.01.2018 kl. 16:26

Tanker om døden

Først og fremst : Hallo!! Håper alle koser seg vel inne i et nytt år, mange er sikkert tilbake i gamle rutiner og i gang med nye nyttårsforsett. Jeg personlig tror ikke på sånt, kjenner meg selv godt nok til at et nytt år ikke gjør at jeg på magisk vis kommer til å bli et ordensmenneske, selvom det er lov å leve i håpet. Istedenfor har jeg heller mange nyttårs-ønsker. Kan dele mer om dette siden. 

 

Ofte så har jeg tanker om å dø, bare forsvinne, ofte tenker jeg på hvorfor jeg egentlig orker å fortsette å stå på sånn som jeg gjør. Det krever så sykt mye mot å stå opp til en ny dag og face virkeligheten som den er. Fordi den er og forblir vanvittig vanskelig. Og veldig mange dager virker alt bare så sykt.. Meningsløst?  Men likevel så er dette bare tanker, jeg tenker mye, men den siste tiden har døden vært et jævla aktuelt faktum for meg. Men det handler ikke om at jeg ikke vil leve lengre, det handler om at jeg ønsker å ha et ordentlig liv. Det handler om kontroll, og uansett hvor banalt fucka det måtte høres ut så føler jeg meg mest i live når jeg tenker på å dø. Jeg velger å leve. Jeg velger å ta tilbake livet. Dette kontrollerer jeg, dette er meg.

Ytterst på stupet føler jeg vinden i håret og jeg er millimeter i fra kanten, jeg føler at en eneste grad kan være avgjørende for hele mitt liv. Og jeg velger å steppe tilbake, blodet bruser og adrenalinet pumper. Jeg føler det, i kropp og sinn. Jeg er virkelig i live. Mange lar seg nok skremme av dette, men for meg så er dette så naturlig, og døden er like aktuelt som livet selv. Det er jo ingenting man skal frykte, jeg tenker på mange måter at døden er fint. Men så er jeg også en av de som finner sorg og sorte tanker utrolig vakkert. Så jeg kan vel egentlig bare snakke for meg selv.

Fjord-året var intet annet enn grusomt for meg, ærlig talt. Nå må det faktisk gå oppover. Men det har dog(!) også gitt meg så mye erfaring. Jeg lurer mye på hva jeg skal med all denne bagasjen, jeg lurer også på hvor i all verden jeg finner styrken til å bære den. hvor skal jeg hen. Hvor vil jeg? Det er vanskelig å si, først og fremst skal jeg bli frisk. Jeg har ikke skrevet her på en stund, jeg har bare holdt meg til å skrive løst og fast på dokumenter jeg så gjerne vil skal bli til en bok en gang, aller først må jeg vippe frem troen på at jeg klarer det. 

i mellomtiden har jeg drukket mye vin, skrevet mye poesi og hatt store tanker om livet. Jeg har vært skikkelig deprimert og jeg har virkelig lurt på hvorfor jeg orker å fortsette dette løpet. Men så står jeg jo opp hver dag og gir ikke opp, og jeg liker å tro at det vil komme noe godt ut av det til slutt. Historien min skal ikke slutte her, ikke sånn.  Ikke før jeg har fått leve det livet jeg skal leve. Jeg nekter å gi meg bare fordi livet ikke har vært så snill med meg de årene jeg har eksistert. Det er nå jeg sitter med friheten og muligheten til å virkeliggjøre de drømmene jeg måtte sitte på, og det i seg selv er en jævla gave. 

Uansett, her er jeg igjen; Takk for at du tar deg tålmodigheten til å lese. Du er ytterst verdsatt. 

Klem,Iris

 

 

 

Helena Westergren

14.01.2018 kl. 17:46
wow tatoveringene dine og stilen din og alt er on fleek!

Victoria Larsen

14.01.2018 kl. 18:31
Spesielt å lese.. <3 Elsker stilen din!! Og ja, godt nyttår :-D
  • Iris Anti

    Hei! Jeg er Iris, 23 år gammel og full av tanker. Livet er vanskelig til tider, og jeg legger ikke skjul på utfordringene det bærer med seg. Jeg synes åpenhet er viktig, og jeg vil dele for å bekjempe stigma. Videre er bloggen også et fristed for meg å dele tankene jeg har, men også det fine med at alt blir bedre. Håper du vil følge meg!


    KONTAKT


    irisanti@icloud.com

    Søk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no