hits
  • 13.02.2018 kl. 10:47

Kan vi holde kjeft om Abort n?

I hst gikk jeg gjennom noe jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle gjre. Mest fordi jeg naivt nok trodde at jeg ikke var i stand til det, men ogs fordi jeg p dette tidspunktet ikke s for meg at det var noe som kom til  skje meg. Selvflgelig. Dette sier vi alltid, ogs skjer det. 

I hst tok jeg abort. 

Jeg ble gravid, og jeg trodde ikke jeg kunne bli det. P denne tiden var livet mitt et endevendt kaos, og det kunne ikke vrt et verre tidspunkt for at dette skulle skje. Jeg har tenkt mye frem og tilbake p om jeg skulle skrive om dette eller ikke, men jeg velger gjre det fordi jeg har hatt s mange tanker rundt det. Det har ogs vrt mye i ettertid jeg ikke s for meg at jeg skulle slite med p grunn av det, som ogs gjr at jeg n befinner meg i en situasjon villig til prate hyt om det. I Norge er vi veldig heldige og har et ganske godt sttteapparat for dette, man fr god veiledning og oppflging. I norge har vi rett til ta abort, denne retten finnes ikke alle steder i verden. Tenk dere det, det er ulovlig avbryte svangerskap p Malta, i Irland kan man bare gjennomfre dette dersom moren er i livstruende fare. Selv ikke voldtekt er god nok grunn til kunne f gjennomfrt en abort. Jeg merker at bare det gjr at blodet bruser inni meg. 

Selv n i 2018 er det fortsatt flere konservative motstandere til Abort, i Norge ogs. Jeg hadde tidligere skrevet et innlegg hvor det var noen som ans meg som en barnemorder fordi jeg valgte ta abort i hst. Og for meg s handler det om s veldig mye mer enn det. 

For meg handler det om sette et liv til verden som kanskje ikke fr de ressursene som kreves for ha en trygg og stabil oppvekst, det handler om at et menneske skal fle seg velkommen og ivaretatt p best mulig mte. Jeg mener ikke at man noen gang egentlig er klar for f barn. Men det finnes bedre tidspunkter enn akkurat der jeg var i fjor hst. Veldig mange sitter p sin pidestall og krever at dersom man har hatt ubeskyttet sex og havnet i den situasjonen s br man standhaftig st inne for det og kjre lpet helt ut. Fordi det ordner seg alltid, og det er klart at man finner sine lsninger. Men for meg s var ikke dette aktuelt. 

Jeg har opplevd bli satt til verden og ikke blitt sett som jeg burde, jeg har hatt en utrolig vanskelig og traumatiserende oppvekst som jeg ikke unner noen. Det er en del ting jeg er ndt til jobbe med selv fr jeg anser meg som "klar" for skulle bli mor. Den dagen vil komme, bare ikke enda.

Jeg kan bare ikke forst hvorfor denne retten skal diskuteres, hvorfor er det fortsatt et faktum? Hvorfor skal vi sitte vurdere om kvinner skal f eie retten over sin egen kropp eller ikke? Jeg kunne ikke tenkt meg noe mer hjerteskjerende enn bli tvunget til sette et barn til verden jeg visste jeg ikke var i stand til ta vare p. Det som ogs plager meg er at det ta abort blir sett p som en enkel greie, det er et kjapt inngrep. Ferdig med saken, ute av verden. 

Jeg hadde ikke denne oppfatningen i det hele tatt, for det frste s hadde jeg bare noen dager p meg til finne ut av hva jeg skulle gjre, og bde gjennomfrelsen av det og tiden etterp er noe av det mest turbulente jeg har vrt med p rent emosjonelt. Det er ikke ENKELT. Det er ikke BARE gjre det, jeg trodde jeg hadde sett for meg den situasjonen s mange ganger at jeg var i stand til takle det uten problem nr det frst kom til stykket. Men jeg tok s jvlig feil, fordi nr det frst skjer s er det s mye som gr gjennom kroppen, s mange flelser. Selvom jeg sitter og er klar p at dette var det riktige gjre for min del s ble det ikke noe enklere av den grunn, det er og forblir en av de vanskeligste tingene jeg har gjort i livet. Og jeg har lovet meg selv at jeg kommer aldri til gjre det igjen. 

Tiden etterp er ogs vanskelig, det se andre barn er vondt, og se venner og bekjente bli gravide og vente barn er vondt, det er vondt g i gjennom barneavdelingen i klesbutikker, det stikker i hjertet hver gang jeg ser sm barnesokker og sko. Det sitter fast i meg enda, sammen med flere ting.

Men jeg angrer ikke.

Fordi jeg vet hvordan det fles ikke vre nsket, jeg vet hvordan omsorgssvikt trer p en, jeg vet hvor verdifull en god oppvekst er for et menneske.

Det er klart at man br ta ansvar for sine handlinger, og det mener jeg at jeg gjorde. Jeg tok et ansvar ved ikke sette et liv til verden, og det var vanskelig. 

Kvinner br f holde p denne retten, vi har allerede s mange barn og unge som trenger fosterhjem og som sliter fordi det er s ufattelig mange foreldre der ute som absolutt ikke egner seg til rollen. Det er alt for mange som ikke burde ftt gleden av f et barn, det er s alt for mange som misbruker denne gaven.

Victoria Larsen

13.02.2018 kl. 15:35
Det valget m man ta og det syntes jeg virkelig andre burde respektere! Godt du sier i fra!
  • Iris Anti

    Hei! Jeg er Iris, 23 r gammel og full av tanker. Livet er vanskelig til tider, og jeg legger ikke skjul p utfordringene det brer med seg. Jeg synes penhet er viktig, og jeg vil dele for bekjempe stigma. Videre er bloggen ogs et fristed for meg dele tankene jeg har, men ogs det fine med at alt blir bedre. Hper du vil flge meg!


    KONTAKT


    irisanti@icloud.com

    Sk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no