hits
  • 13.02.2018 kl. 10:47

Kan vi holde kjeft om Abort n?

I hst gikk jeg gjennom noe jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle gjre. Mest fordi jeg naivt nok trodde at jeg ikke var i stand til det, men ogs fordi jeg p dette tidspunktet ikke s for meg at det var noe som kom til  skje meg. Selvflgelig. Dette sier vi alltid, ogs skjer det. 

I hst tok jeg abort. 

Jeg ble gravid, og jeg trodde ikke jeg kunne bli det. P denne tiden var livet mitt et endevendt kaos, og det kunne ikke vrt et verre tidspunkt for at dette skulle skje. Jeg har tenkt mye frem og tilbake p om jeg skulle skrive om dette eller ikke, men jeg velger gjre det fordi jeg har hatt s mange tanker rundt det. Det har ogs vrt mye i ettertid jeg ikke s for meg at jeg skulle slite med p grunn av det, som ogs gjr at jeg n befinner meg i en situasjon villig til prate hyt om det. I Norge er vi veldig heldige og har et ganske godt sttteapparat for dette, man fr god veiledning og oppflging. I norge har vi rett til ta abort, denne retten finnes ikke alle steder i verden. Tenk dere det, det er ulovlig avbryte svangerskap p Malta, i Irland kan man bare gjennomfre dette dersom moren er i livstruende fare. Selv ikke voldtekt er god nok grunn til kunne f gjennomfrt en abort. Jeg merker at bare det gjr at blodet bruser inni meg. 

Selv n i 2018 er det fortsatt flere konservative motstandere til Abort, i Norge ogs. Jeg hadde tidligere skrevet et innlegg hvor det var noen som ans meg som en barnemorder fordi jeg valgte ta abort i hst. Og for meg s handler det om s veldig mye mer enn det. 

For meg handler det om sette et liv til verden som kanskje ikke fr de ressursene som kreves for ha en trygg og stabil oppvekst, det handler om at et menneske skal fle seg velkommen og ivaretatt p best mulig mte. Jeg mener ikke at man noen gang egentlig er klar for f barn. Men det finnes bedre tidspunkter enn akkurat der jeg var i fjor hst. Veldig mange sitter p sin pidestall og krever at dersom man har hatt ubeskyttet sex og havnet i den situasjonen s br man standhaftig st inne for det og kjre lpet helt ut. Fordi det ordner seg alltid, og det er klart at man finner sine lsninger. Men for meg s var ikke dette aktuelt. 

Jeg har opplevd bli satt til verden og ikke blitt sett som jeg burde, jeg har hatt en utrolig vanskelig og traumatiserende oppvekst som jeg ikke unner noen. Det er en del ting jeg er ndt til jobbe med selv fr jeg anser meg som "klar" for skulle bli mor. Den dagen vil komme, bare ikke enda.

Jeg kan bare ikke forst hvorfor denne retten skal diskuteres, hvorfor er det fortsatt et faktum? Hvorfor skal vi sitte vurdere om kvinner skal f eie retten over sin egen kropp eller ikke? Jeg kunne ikke tenkt meg noe mer hjerteskjerende enn bli tvunget til sette et barn til verden jeg visste jeg ikke var i stand til ta vare p. Det som ogs plager meg er at det ta abort blir sett p som en enkel greie, det er et kjapt inngrep. Ferdig med saken, ute av verden. 

Jeg hadde ikke denne oppfatningen i det hele tatt, for det frste s hadde jeg bare noen dager p meg til finne ut av hva jeg skulle gjre, og bde gjennomfrelsen av det og tiden etterp er noe av det mest turbulente jeg har vrt med p rent emosjonelt. Det er ikke ENKELT. Det er ikke BARE gjre det, jeg trodde jeg hadde sett for meg den situasjonen s mange ganger at jeg var i stand til takle det uten problem nr det frst kom til stykket. Men jeg tok s jvlig feil, fordi nr det frst skjer s er det s mye som gr gjennom kroppen, s mange flelser. Selvom jeg sitter og er klar p at dette var det riktige gjre for min del s ble det ikke noe enklere av den grunn, det er og forblir en av de vanskeligste tingene jeg har gjort i livet. Og jeg har lovet meg selv at jeg kommer aldri til gjre det igjen. 

Tiden etterp er ogs vanskelig, det se andre barn er vondt, og se venner og bekjente bli gravide og vente barn er vondt, det er vondt g i gjennom barneavdelingen i klesbutikker, det stikker i hjertet hver gang jeg ser sm barnesokker og sko. Det sitter fast i meg enda, sammen med flere ting.

Men jeg angrer ikke.

Fordi jeg vet hvordan det fles ikke vre nsket, jeg vet hvordan omsorgssvikt trer p en, jeg vet hvor verdifull en god oppvekst er for et menneske.

Det er klart at man br ta ansvar for sine handlinger, og det mener jeg at jeg gjorde. Jeg tok et ansvar ved ikke sette et liv til verden, og det var vanskelig. 

Kvinner br f holde p denne retten, vi har allerede s mange barn og unge som trenger fosterhjem og som sliter fordi det er s ufattelig mange foreldre der ute som absolutt ikke egner seg til rollen. Det er alt for mange som ikke burde ftt gleden av f et barn, det er s alt for mange som misbruker denne gaven.

  • 15.11.2017 kl. 17:55

KROPP ER KROPP

Og kroppen den er toppen

Noen er store, noen er sm, noen er lave, andre hye, noen har mange strekkmerker, andre har f, noen har ingen! Noen har former, andre litt mindre. Noen har store pupper, andre har sm, noen er trekantede, andre er runde. Felles for de fleste av oss er at usikkerheten ikke akkurat dempes med rene som gr. Det er alltid meninger ute som florerer, noen liker best fitness, noen mener at man skal og br gjre snn og slik for se best mulig ut. Mennesker finner de beste vinklene og de fineste posene snn at de skal se finest ut, alle "stygge" merker retusjeres bort. Spis annerledes, flg disse triksene. " Snn sminker du nesen smalere" " Her er tipsene som gjr at du endelig kan fle deg selvsikker" HOLD UP, WORLD. Jeg har ftt nok av det. 

Vi lever i en verden i dag der vi nesten ikke har noe annet valg enn mtte endre noe p oss selv for at vi skal bli akseptert som vi er, finnes det noe, om det s er en liten fflekk i ansiktet s blir det med i vurderingen. Rumpa er for flat, for stor, for ujevn. Leppene kan godt bli litt strre, det er s lett finne noe p seg selv som man ikke liker. Og dette er den verste onde sirkelen man kan havne i, det er oppskriften p selvhat. Rynker er en fantastisk ting, det viser hvordan du har levd, det er merkene du fr av at du har smilt mye, eller bekymret deg mye. Alt forteller en historie, historien om deg. Du trenger ikke kjpe den kremen, du trenger ikke fle behovet for bruke pengene p det. akseptere seg selv som man er, det er gratis. Koster ikke en eneste krone faktisk!

Skjnnhetsindustrien tjener fett LOADS med penger p f andre mennesker til fle seg usikre, p f mennesker til fle at de mangler noe, snn at de igjen skal mtte behve kjpe seg lykkelig igjen. 

Jeg er bare s lei over at vi skal vre s redde for ikke vre instaverdig, eller bildeverdig i det hele tatt. Hvorfor er vi s opptatte av n dette syke urealistiske idealet. Vi vet liksom s godt inni oss hva som ikke er riktig i bildet vi tar, men ikke faen om det er like lett se hva som faktisk er bra. Herregud har du glemt barbere leggene dine en dag? Nei fysj s ekkel du er som lar det naturlige hret p kroppen din vokse en millimeter fr du kutter det bort med en kjpt og betalt barberhvel. Det er litt som om noen tror at man blir fdt med hvel i lomma. Liksom hva faen egentlig. Kan vi ikke bare tenke at her er jeg, jeg ser ikke ut som deg og det er greit, vi er annerledes fordi vi er mennesker, vi skal se ulike ut, vi skal kunne inspirere andre. Hvem faen er det egentlig som sitter bestemmer hva som ser bra ut eller ikke? Jeg orker ikke, jeg er s jvla glad jeg ikke har endret p noe som helst hos meg, uansett hvor usikker jeg har flt meg. 

Og det verste med alt dette er at jeg har sett bde youtubere og bloggere som forklarer hvordan de stiller seg frem p bilder for at de skal se "best" mulig ut og at det ikke er snn det er i virkeligheten, litt som at det forsvarer det. Kan du ikke bare vre den du er? Vis hvem du er, jeg vil gjerne se deg. For jeg vil ikke dmme deg, jeg vet allerede at du er vakker som du er. 

Jeg har den siste tiden begynt trene, og jeg trener flere ganger i uken. Ikke fordi jeg fler jeg burde g ned i vekt, ikke fordi jeg vil se bedre ut. Men fordi jeg har en psyke som virkelig trenger det. Jeg sliter ekstremt med tankekjr, at hodet spinner tjuefiresju. Derfor trener jeg, for roe meg selv ned. 

  • 03.11.2017 kl. 15:33

Operert til suksess

Da jeg for aller frste gang fikk en kommentar om utseendet mitt, s gjaldt det at jeg hadde et langt ansikt. Da gikk jeg i fjerde klasse og vi hadde hemmelig venn, det var en som skulle beskrive hvem han hadde ftt, og da det ble meg s sa han nettopp dette. Okei, tenkte jeg. Har jeg det? Nei, han visste bare ikke hva annet han skulle si fordi komplimenter ikke var hans sterkeste side. 

Videre gikk tiden, og jeg fikk hre mye rart. Jeg var for lang, for slank, for spinkel, jeg husker jeg ikke kunne bruke gensere i min egen strrelse fordi armene aldri var lange nok. Spiser du ikke nok? Fikk jeg ogs hre, men jeg hadde aldri et problem med mat, snarere tvert i mot. 

Nettby, husker dere den nettsiden? Jeg tror aldri det har vrt et nettsted hvor det har florert s mye ekkel mobbing som der, facebook har mye. Men n er det ogs lettere banne folk, enn hva det var p den tiden. Det fantes liksom  ikke tusentalls av administratorer som holdt ye og som sjekket opp i ting som ble slengt rundt. 

For meg ble nettby et sted hvor jeg ble ekstremt utsatt, her kunne folk skrive alt de ville til meg, om meg og f med alle p blgen. 

Jeg ble bedt om ta livet av meg, jeg ble bedt om operere det stygge trynet mitt s folk slapp se p meg. Nesa di er s stor og ekkel, at ikke du fr selvmordstanker av se deg selv i speilet?

Det gikk alt for langt, og jeg klarte ikke helt forst omfanget av det fr det har skadet meg mentalt i ettertid. 
Fordi det har seg nemlig snn at et drlig selvbilde kan ikke opereres bort, det m jobbes med.

Jeg blir lei meg nr jeg ser hvor mange som legger seg under kniven, bare for endre p alt som de ikke er fornyd med. Fordi plastiske operasjoner blir mer og mer normalisert, barn helt ned i 12 rs alderen sparer lommepenger til nye pupper fr de i det hele tatt har utviklet egne. Det er spennende lese om at andre gjr det og har gjort det, se p det fantastiske resultatet alle sammen! Jeg skulle nske at det elske seg selv, og det st for den man er var mer aktuelt enn research p hvilke klinikker som utfrer best jobb, gjr deg selv en tjeneste og sk etter en psykolog istedenfor, verdt hver eneste krone. I dag er det se annerledes ut en drlig ting, enten er man for tjukk,eller s er man for tynn, eller s har man for stor nese, for stor panne, for sm pupper, for store bryster. Faen meg i annen s har man heller ikke fyldig nok rumpe. Cellulitter er drlig, rynker er flt, gr hr er jo helt krise, og gud forby om noen har en valk eller to p magen. Jeg blir stein gal av alt dette. Jeg VET at det er mange der ute som mener at " folk fr gjre som de vil og det skal ikke vi legge oss i" Og det er HELT greit, folk gjr som de vil uansett. Men sitte med flere tusen jenter som lytter til alt du har si, og spe ut om plastiske operasjoner for s og fraskrive seg alt ansvar om vre et forbilde er for meg bare naivt. Nei du er ikke noe forbilde, men som med alle mennesker her i verden s har alle valg vi tar som pvirker resten av folket. Det er bare snn det fungerer. Det er INGEN som sier at det jobbe med seg selv og det indre er en enkel jobb, det er drit forbanna vanskelig og det krever intenst fokus. Hvis du er s usikker p deg selv at du ikke klarer leve med den kroppen du har s har du et problem, et veldig alvorlig problem som er ndt til jobbes med. Tenk gjennom de valgene du tar, fr du gjennomfrer de. Still hundre sprsml til deg selv om hvorfor du gjr akkurat dette. 

Det dummeste jeg ser det er de som vil operere seg eller fylle i leppene, men som vil ha et "naturlig" resultat, de vil se operert naturlig ut. Haha, samme gjelder sminke ogs, det skal vre naturlig, men helst ikke naturlig. Vi vil jo ikke gi andre mennesker et syn p hvordan vi egentlig ser ut, nei det er jo bare skammelig. 

Jeg lurer ofte p det jeg, nr jeg legger lag p lag med concealer under ynene mine s ikke de mrke ringene skal synes. En gang var det ei som spurte meg om jeg hadde blitt sltt ned, nei jeg har bare ringer jeg. Som flere hundre tusen andre mennesker ogs. Det er ingen big deal.

Jeg er bare s ufattelig lei det store presset, og det overfladiske preiket, fordi jeg bryr meg ikke bare om meg selv. Jeg bryr meg ogs om alle andre der ute som sitter og kanskje fler seg usikre og stressa over det samfunnet som er i dag. Jeg bryr meg fordi jeg vet hvor mye fint som bor i mennesker, og jeg elsker nr jeg mter p de som skiller seg ut og som tr og by p seg selv. 

Og rlig talt, vi m slutte kalle vr naturlige look for " hobo-looken" Fordi det er ikke et bra utgangspunkt.

Takk for meg.

  • 25.10.2017 kl. 13:51

Drapstrusler og Ytringsfrihet gr IKKE hnd i hnd

Det er helt utrolig hva mennesker kan f til i disse dager

Jeg blir redd nr jeg ser hvor mange som blir utsatt for trakassering, det skremmer meg nr jeg tenker p hvor mange som opplever spredning av private bilder, enten via hacking eller videresending. Martine Halvorsen ble for noen dager siden utsatt for noe helt hrreisende; At noen tok bilde av henne imens hun kledde p seg inne i garderoben p Elixia. Mammasom16 opplevde f Iclouden hacket s private bilder ble delt. Det er s mange som blir hengt ut bare fordi de er offentlige personer og vger stikke hodet litt frem. Dette er mennesker som IKKE gjemmer seg bak anonyme kommentarer, men som vger st for den de er og det de gjr. Jeg prver forst hva som foregr oppi hodene til folk som ikke tenker over at dette skaper konsekvenser. Glemmer vi at vi er mennesker med flelser og egne tanker s fort vi entrer internett? Vi kan skrive de styggeste og ekleste tingene i kommentarfelt, det er faktisk ingen grenser for hva som kommer ut av folk hvis man tar seg litt bry med lese. Alle fr det med seg, fordi det skjer over alt. Men nr det kommer til skulle st opp for noen i det virkelige livet, eller hjelpe noen ut av situasjoner, si i fra eller bare snakke hyt DA er det plutselig ikke noens sak? Da skal man ikke legge seg oppi noe som helst, fordi det ikke angr noen.  Men p internett, der er det fritt frem. 

Da jeg var 12 r hadde jeg en Piczo side, der kunne folk skrive i gjesteboken og man kunne fremstille seg som hvem som helst, hele ideen var legge igjen en fin beskjed eller hva man syntes om hele nettsiden jeg hadde brukt timesvis p redigere. En veldig god venn av meg hadde en mamma som jobbet i politiet, han hadde sjekket dette fr jeg hadde sttt opp. Det var noen som hadde skrevet til meg, og jeg fikk beskjed om ikke bli redd, men at jeg mtte se hva som sto der med en eneste gang. Der var det en som hadde utgitt seg for vre en voldtektsmann, det sto skrevet groteske meldinger om at denne personen hadde sett meg tidligere p senteret, at han visste alt om meg og hvor jeg bodde, og hadde konstant oversikten over meg. Han skulle voldta meg og kutte meg opp i biter, med detaljert forklaring, han ville kjenne mitt blod i hendene sine. 

Dette ble anmeldt og vi fant til slutt ut hvem denne personen var, sykt nok viste det seg vre en jente som gikk p samme skole som meg. Hun gikk i klassen under meg og hele greia baserte seg p sjalusi. For henne var dette en egen personlig utblsning, hun ville at jeg skulle knekke.

Det jeg ikke har snakket om er hvordan dette pvirket meg, hvordan jeg i flere uker var livredd for vre hjemme alene, jeg fikk panikkangst og hadde flere anfall daglig. Jeg turte ikke sove alene, og da jeg frst sovnet vknet jeg ofte av ekstreme mareritt. Jeg mtte bli kjrt over alt, jeg husker at jeg bare skulle g fra bilen og inn p bensinstasjonen for handle noe godteri, og selv da var jeg sikker p at jeg kom til bli overfalt. Det er noe av det jvligste jeg har vrt med p, og jeg unner INGEN dette. 

HVOR ER LOGIKKEN?

Hva er det som fr deg der ute til tro at du kan kalle folk hva som helst bare fordi du har muligheten til det? Nett-vettet har forsvunnet for lengst, og grensen mellom p debatt og drittslenging er nrmest ikke-eksisterende. Jeg skjnner ikke hva som er s morsomt med trkke p andre, hvorfor er det s vanskelig bare unne noen gode ting? Jeg merker bare selv hvor fort gjort det er skrive en kommentar fordi flelsene bruser opp, men kan vi ikke ta slutte med det? Det finnes overhodet ingenting saklig med spre nakenbilder, eller krenke andre generelt. Hva faen tenker du med? Hvorfor er det s lett for folk snakke nedlatende til andre p daglig basis, er det makt, blir du ruset av det? Gir det deg en personlig rush nr du tenker p at andre m tle ta i mot alt dette bare fordi man er offentlig? Blir du glad av se andre lide og ha det vondt? I s fall s br du oppske hjelp, det er en telefonsamtale unna. Ta litt tak i deg selv, faen heller. 

  • 24.10.2017 kl. 21:17

Samfunnets grsone

Jeg fler mye, og jeg fler sterkt. Jeg vandrer rundt og grubler og funderer, setter ting inn og ut av perspektiv. Filosoferer s intenst at jeg gr meg bort nr jeg er ute. Det er noe jeg har tenkt p mye den siste tiden. Og det er hvordan samfunnet vrt er i dag. Eller, det riktige si er hvordan samfunnet ser ut i fra mitt perspektiv, du m gjerne dele om du fler det p samme mte. 

Det er ingen tvil om at det er mye vondt som finnes i samfunnet vrt, vi har trakassering, vold, voldtekt, overgrep, mobbing, rasisme, terrorisme av alle mulige slag. Vi har mennesker som ikke blir hrt, vi har barn som ikke er trygge, og et enormt press fra alle kanter. Ettersom jeg har hatt vanskeligheter for st for det jeg mener fordi jeg alltid har vrt en people-pleaser og ikke vget si i mot noen, s har jeg heller valgt observere. 

Jeg fler ofte at veldig mange glemmer at vi faktisk er mennesker alle sammen, vi er homo sapiens, det kloke mennesket. Noen ganger setter jeg et lite sprsmlstegn ved dette, for hva betyr det egentlig n i dag?
Alt annet er s viktig, hus, bil,bt,arbeid,stil,inntekt. Det er s ekstremt viktig hvordan man tar seg ut. Jeg husker jeg ofte hatet hvordan mamma stelte i stand og styrte og ordnet fr vi skulle ha besk fordi hun ikke ville at noen skulle se hvordan vi egentlig hadde det. Det brettes ut p sosiale medier hvordan alt tilsynelatende er s perfekt og urrt, og det eneste det gjr er skape et enda strre press for den som ser. Selvom vi til og med vet hvordan alt fungerer. Men selvflgelig, det er ingen som har ansvar for det. Akkurat som det ikke er noen som har ansvaret for at flere og flere legger seg under kniven for endre p noe de ikke liker med seg selv. Fordi valget ligger selv i vre hender, men dette med elske seg selv og det kunne se det fine blir liksom liggende halvveis under teppet. Litt som at vi later som at vi allerede vet dette, men s er det aldri et aktuelt faktum. Jeg mener helt rlig at flere burde rette fokuset innover p seg selv, og ikke like mye utover. Med dette mener jeg at flere kanskje burde lete etter de gode verdiene i seg selv. S kanskje det blir enklere finne de gode verdiene i andre ogs? For hvis jeg ber deg om fortelle meg 5 gode ting om deg selv, kommer du p noe da? Ber jeg deg ramse opp 5 drlige ting, blir det lettere da?
Det knuser hjertet mitt tenke p s mange som blir intervjuet, eller som fr sprsmlet om hva de liker best med seg selv, ogs svarer de med at de ikke vet. Jeg fr skikkelig vondt inni meg. Jeg fler at det har blitt s lett endre seg selv, at s fort vi gjr noe galt s er vi ndt til forandre oss som mennesker. Bli noen andre enn det vi egentlig er. Og det handler aldri om det, det handler om bygge videre p det gode man har, og heller akseptere det som ikke er s bra, istedenfor fokusere p det. Innsikten snakker vi ikke nok om, og det er innsiden vr som skinner utad. Ingen er feilfrie, og ingen er perfekte. Vi glorifiserer og romantiserer denne ikke-eksisterende perfeksjonismen,noe som er et forferdelig slitsomt jag. Jeg var 22 r da jeg inns at jeg ville vre meg, jeg mistet hele bakkekontakten da jeg plutselig trengte disse grunnleggende svarene ovenfor meg selv. Hva str jeg for? Hva nsker jeg egentlig gjre? Hvilke meninger har jeg egentlig? Hva er det egentlig som er viktig for meg? 

Fordi i bunn og grunn s er det ikke penger, eller hus, eller klr, sminke, bil, bt eller status. Det er kjrlighet, dybde, perspektiv og medmenneskelighet. Alt som man ikke kan betale for, egentlig. 

Jeg har enda ikke funnet helt ut av det, men jeg er p god vei, for det er nemlig snn at hele veien i livet s utvikles man. Man endrer seg etterhvert som livet skjer, man lrer av sine feil og tar nye veier og flere sjanser. Tester personlige grenser, utforsker nye muligheter. Det finnes alltid noe nytt lre om seg selv, hele tiden. Men ogs av andre, hvis man vil. Det gjelder bare vre litt mer oppmerksom.

  • 24.10.2017 kl. 15:10

Nei, du trenger ikke forklare deg

Panikken kommer krypende opp via ryggraden og nakken, det grsser gjennom hele meg i det jeg svinger frem og tilbake i forhold til hva jeg tenker, fler og synes. Jeg har planer, jeg vil ikke ha planer, hvorfor planlegger jeg s langt frem i tid nr alt baserer seg p flelsene jeg har der og da?

Jeg legger planer nr jeg er p topp, og avlyser dem nr dagen kommer fordi dagsformen er underregulert. Jeg vil s gjerne, men blir overstyrt av noe annet. Hvordan skal jeg komme meg ut av dette? Hvordan skal jeg kunne si nei til noen som spr om jeg vil henge, fordi jeg har s lyst, jeg bare klarer ikke. 

 

 

Learn the art of saying "No." Don't lie. Don't make excuses.

Don't over-explain yourself.

Just simply decline.

 

 

Det har tatt meg s mange r og innse at det bare si Nei til noe uten mtte forklare seg er helt greit. Flelsen er der likevel, flelsen av mtte gi en verdig forklaring til hvorfor jeg ikke kan bli med p fest eller p grillings. "Det passer ikke i dag" Er ogs helt i orden skrive, trenger ikke noe mer enn det. 

Hvorfor fler jeg da at det ikke holder? Jeg har alltid blitt fortalt at jeg ikke trenger forklare meg. Men s fler jeg at jeg m likevel, jeg kan ikke fordi jeg.. Jeg sliter. Men det blir liksom ikke det heller, det blir bare pakket inn i en snn banal lang forklaring som egentlig er fullstendig undvendig. Det er ogs spesielt irriterende for de som blir stende og vente p at du skal dukke opp, men du klarer ikke f sagt noe fordi det grunnlaget for at du blir hjemme ikke er solid nok. 
si nei er greit, " Nei, jeg kan ikke i dag" Eller "Nei,det passer ikke" Eller bare nei. Jeg kjenner selv at frykten for at noen skal sprre hvorfor er der, og mange vil sprre hvorfor, hvordan har det seg? Du virket helt fin i gr? Det er faktisk ikke andres business. Du lever et eget liv ogs, og det er ikke alt alle har behov for vite. Eller rettere sagt, det er ikke alt du trenger dele. Poenget er at selv om man fler at man m noe, s er det ikke ndvendigvis snn at man er ndt til det. Hvis du trenger avlyse planer s gjr det. Hvis du ikke vil vre med p festen s si nei, det er helt greit. Vil du ikke ha besk? Helt okei! Du er din egen rder. 

En annen ting som ogs er viktig er at du heller ikke skal fle at du ikke kan vre aktiv p sosiale medier fordi du har sagt nei til planer, tusen ganger har jeg bare flt at jeg nrmest m bli i senga fordi jeg ikke fler at jeg kan gjre noe som helst, skylden kommer snikende og jeg fler at sprsmlet om hvordan jeg kan si nei til bli med ut men at det er greit for meg ha baluba hjemme hos meg selv kan dukke opp nr som helst. Throw it in the fuck-it bucket, dette er ditt liv.

Jeg har fucket opp s mye fordi jeg har flt at jeg har mttet takke ja til s mye jeg egentlig innerst inne har flt at jeg ikke har villet, det er ganske skadelig. Fordi man skal lytte til seg selv, og hva andre mtte tenke og tro om det er ikke din sak. Men vit at det si nei det er helt greit, og du trenger ikke forklare deg. 

  • 18.10.2017 kl. 18:15

Refleksjoner med gode intensjoner

 

Heisann Peisann! HERREFRED s fin hsten er. Jeg fler at jeg fr nyte den mer og mer for hvert r som gr, det er s viktig for meg f kjent p de forskjellige rstidene. Blir s utrolig skuffet nr jeg ikke rekker  f det med meg, ja dere vet nr vinteren bestemmer seg for komme 3 oktober. Jeg finner meg bare ikke i det haha. I dag tok jeg meg faktisk tiden til g en lang tur ut, jeg synes det er s deilig bare vandre rundt p ukjente trakter. Finne nye gater, observere spesielle hus. Jeg tar inn over meg alle de vakre hagene, hvor mange som enda har roser voksende oppover husveggen. Det er en nydelig mix i forbindelse med hstfargene. Nr jeg ikke bruker tiden p skrive, s reflekterer jeg mye. Observerer og filosoferer meg selv bort, det er noe av det fineste jeg vet gjre.
(Lue - Adidas, Jakke fra innsiden av skapet en plass.. En av mine tusen bomber jakker lol, Kjole - Cheap Monday , Cardigan-Selected og sko fra Vans)
Jeg har egentlig aldri vrt en super jente-jente. Aldri har jeg hatt lange negler, jeg har hatt akryl EN gang og det var alts rett og slett en gang for mye. Skjnner ikke hva jeg tenkte med, det ser kanskje fint ut men det blir med det haha, det er ikke verdt de svimlende summene man m ut med spr du meg. Komfortabel har vrt nkkelen hos meg, jeg er en av de som synes det ER akseptabelt g med joggebukse offentlig. Alt handler jo litt om hvordan man brer tyet mener jeg. Vil du se ut som en slask s kan du det, vil du se sporty ut s kan du det ogs. Men man kan ogs se ut som man bare er en casual human som bare vil vre komfortabel og fin. Jeg har innsett at jeg ikke kan kjre joggis hver dag til en hver anledning, derfor er strmpebukser og lange kjoler, skjrt og oversized t-skjorter redningen for meg. Sitter jeg hjemme er jeg helst buksels, grunnen er ganske simpel: Hvorfor ikke? 

( Ringer - Vettafanden, sikkert fra Wish ellernoe)

En annen ting som er litt gy er at jeg faktisk nesten ikke bruker accessories, jeg er mer av typen less is more. Men synes det bde er gy og essensielt med sm detaljer. Jeg pleier ofte bli relativt kvalt av bruke halskjeder, fr nesten litt klaus av det for vre rlig. S de eneste gangene jeg tar det i bruk er hvis det er gaver, som bruker vre ganske sm og sjenerte. Ringer derimot elsker jeg, med de ekstra lange fingrene jeg har s finnes det nok av plass dekorere. 


Jeg har store planer om bruke resten av dagen p Netflix! Har dere forresten sjekket ut den nye serien Mindhunter? Utrolig spennende! Jeg er s fan av psykologi-serier, hvor man gr i dybden av personligheter og menneskets atferd. Hva skal du i dag? ♥

  • 18.10.2017 kl. 11:51

Jeg ble beflt av en mann p bussen

15 r gammel satt jeg p ekspressbussen p vei til Oslo. Det var ettermiddag, jeg skulle dra rett etter skoletid. Bussene er alltid s fulle p denne tiden det er bare noen f plasser igjen, Fredag, alle skal hjem til sitt og seg. Jeg har tatt denne bussen flere ganger fr, det har alltid gtt fint. Det er et ledig sete foran meg,og ved siden av meg. To stykker kommer p, en dame og en mann, kanskje i 30 rene begge to. Jeg smiler til begge og nikker, jeg synes alltid det er viktig gi folk jeg mter p et smil. Du vet aldri hva folk gr gjennom, et smil kan gjre s utrolig mye. Han spr om det er greit at han kan sitte med meg, jeg sier at det er selvsagt helt i orden. Jeg setter reproppene tilbake i rene mine, og fortsetter spillelisten min. Etter et kvarter merker jeg at han forsker f kontakt med meg, han spr hvor jeg skal. Hvor jeg bor og hva jeg skal ta meg til. Jeg svarer kort, viser til at jeg egentlig ikke har noen stor interesse av fortsette samtalen. Plutselig tar han hnden sin p lret mitt og jeg skvetter til, jeg spr hva det er han holder p med. Han svarer meg stille: " You like?" Jeg stivner til, det gr kaldt nedover ryggen min og jeg har p dette tidspunktet ingen steder vende meg. Skal jeg rope? Skal jeg si noe til de ved siden av meg? Dette skjer p en fullstappet buss og jeg fler meg lammet. Nei, sier jeg tydelig. Han gir seg ikke med dette, og jeg forsker forklare at jeg bare er 15 r og at dette overhodet ikke er passende. Han forklarer at han bare er et par r eldre enn meg, s han sier at det ikke gjr noe. Jeg kan klart se at han er mye eldre enn dette, han er en voksen mann som sitter og tar p meg. Jeg ber han stoppe. Han gir seg ikke fr jeg sier i fra at dersom han ikke gir seg s kommer jeg til si i fra til bussjfren. Desverre ble jeg ndt til sitte ved siden av denne mannen i 2,5 timer. Jeg ante ikke at jeg hadde gitt s gale signaler, skulle jeg aldri gitt et smil? Han nsket sitte ved meg. Det var hyggelig. Etter dette har jeg hatt vanskeligheter med kunne smile til menn, jeg vil ikke at de skal oppfatte det som noe annet enn medmenneskelig vennlighet. Fordi det er ikke greit, det er ikke greit bare forsyne seg. Det er ikke greit befle bare fordi fristelsen er der. Tenk om alle skulle gjort det? Hva faen sier det om menneskeheten? Det er ikke greit ta jenter eller gutter p rumpa , puppene eller i skrittet p byen bare fordi muligheten er der, bare fordi det er mye folk, bare fordi ikke alle flger med, det er krenkende. Det er ikke greit rope hore, jeg synes ikke det er hyggelig g forbi en gjeng og ikke kunne gi et nikk en gang utenom at det blir "Hola sexy mama come over here for sexytime". Det er heller faen ikke greit oppfre seg som en massiv Dick bare fordi DU blir avvist, det er ikke greit at det bare er du som er med p dette. Et seksuelt behov skal ikke delegge en annen persons liv. 

Dette skal vre noe fint. Det skal symbolisere kjrlighet, mhet, omsorg, nrhet. Ikke skam,undertrykkelse,deleggelse og mishandling. ​
STILL NOT ASKING FOR IT.

#metoo

  • 17.10.2017 kl. 21:49

Det gr ikke til helvete fr det gjr det

Huden min er trr, jeg ser p meg selv i speilet og studerer ansiktet mitt. Rynker pannen, smiler skjevt, gliser, surmuler. Jeg gr nrmere, drar av noen flak med trr hud fra T-sona, TRR-SONA. Vinterhuden velkommen hjem. Sikkert fordi jeg absolutt ikke har peiling p hvordan jeg ivaretar huden min, bryr meg heller egentlig ikke. Drikker mer vann, men ikke nok. Burde drikke mer, er det forresten mulig uten bli helt Wasser-ekstremist?Jeg blir som regel alltid trigget av at jeg blir usikker, tankene mine flyter over og jeg tar den kjappe, enkle utveien ved tenke at n. N gr alt rett til helvete, det er ingen vits i fortsette, fordi ingenting vil ordne seg for meg. Det er s lett bare gi seg, og alt for mange ganger har jeg flt p det og gjort nettopp det. Jeg har sltt meg til ro med at det ikke kommer til fikse seg, ogs har jeg bitt ned neglene mine og vrt total-stresset. Men det gr jo alltid i orden fr eller siden uansett, jeg kjenner jeg er s utrolig lei av vandre i dette samme mnsteret. Jeg blir frustrert over at jeg alltid m dra meg selv s langt ned i dritten fr jeg innser at jeg ikke behver det. Jeg fler jeg holder p drukne p grunna, finner du egentlig noe mer deleggende og meningslst?

Det gr ikke til helvete fr det gjr det

Det gjr alts ikke det, og det er viktig. Fordi om jeg skal g og bruke hver eneste dag tenke p at alt raser s bruker jeg all energien min og tid p negative onde sirkler. Ogs har du meg igjen, hvor jeg da reflekterer over min egen situasjon ; Og skammer meg over egne reaksjoner. Det hjelper meg heller ikke tenke at jeg er udugelig som har disse reaksjonene, fordi det er helt naturlig. Jeg er ikke udugelig, jeg er ikke ubrukelig, jeg er ikke svak. Jeg er Ressurssterk, Smart , Oppegende og jeg DUGER. Jeg innser nr jeg skriver at jeg ikke kan fortsette ha disse dumme tankene om meg selv, fordi det gjr at selvbildet mitt ikke blir noe bedre. Det jeg m gjre er bli mye flinkere p snakke pent til meg selv, og heller vre min egen beste venn fremfor vre min aller strste fiende.

Pust.

  • 17.10.2017 kl. 17:10

Clickbait-syndromet

Processed with VSCO with a8 presetDet er helt greit at det vre blogger er jobben din, det er ogs fullstendig forstelig at du er ndt til skape oppmerksomhet for og oppn engasjement. Dette har jeg ingen problem med, jeg vet godt hvordan markedsfring fungerer. Det jeg ikke forstr, det er lureri overskriften som overhodet ikke stemmer overens med innholdet. skape falsk interesse bare p mf.  Clickbait-syndromet. Det gjr meg forbanna, sint og skuffet som leser. vre en offentlig person og med en omfattende profil sitter man, enten man vil det eller ikke med et form for ansvar. Du trenger ikke vre et forbilde, men det gr an forholde seg profesjonell. Leserene er ditt levebrd, disse som gir deg klikk, som velger engasjere seg, disse som har brt deg med til toppen, som gjr at pengene strmmer inn p konto. Det er noe som skal bli ivaretatt. Skal man da ta seg retten til uttrykke seg som offer s fort klagene strmmer inn? 

" Jeg og **** har sltt opp.... I et leksikon "

" Jeg kler meg NAKEN!! ... Nr jeg dusjer "

" ORKER IKKE MER ... Av denne desserten etter tre-rettersen, er helt stappmett."

Det er klart at det er en vanskelig og utfordrende jobb skulle kunne finne fengende overskrifter til en hver tid hver eneste dag, men hadde det vrt enkelt s ville jo alle klart det med en gang. Because newsflash : Det er dette som er en del av jobben.  Nei jeg kjenner at jeg er veldig skuffet. Det er noen jeg har fulgt over kjempelange perioder som bare har valgt misbruke clickbait s til de grader, og det sier litt om hvilken respekt som symboliseres fra skribent til leser.  

Hva mener du om dette? Synes du det er helt greit med Clickbait? Har du kanskje ingen formening om det? Jeg vil hre! 

  • 16.10.2017 kl. 21:48

Kunsten bare vre

I dag bestemte jeg meg for g en tur, jeg skulle ta et steg om gangen og bare fle p det vre til.

Jeg gr videre, mine sorte vans har blitt utrolig mkkete, jeg tar det ene beinet opp og studerer slen. Jeg kan ikke helt skjnne hvordan, jeg fler at jeg akkurat har kjpt de. Det er svalt i luften, ikke helt kaldt, men ikke helt varmt heller. Jeg har bare en tynn jakke, det er liksom ikke en ordentlig jakke heller. Jeg fler at cardiganen jeg brer under har strre potensiale som ytterplagg. Det hender ofte at jeg raskt fr en flelse av klaustrofobi og at verden lukker seg inn mot meg, jeg fr ikke puste, det kan selvflgelig ha noe gjre med at oksygenet jeg trekker inn glemmer og ta turen via magen og heller bare fr en liten svipp innom lungene s brystet bare rekker ke en millimeter. Pust med fuckings magen amigo. Jeg kikker opp p himmelen, gr snn lenge og bare kjenner p at jeg trekker lange drag ut i det store universet. Ironisk nok er det dette som gir meg mest  S p a c e. Jeg gr videre, til lekeparken jeg har pleid ha det s morsomt i da jeg var mindre, some things never change. Den er ikke like sliten som den var. Jeg synes det er fint at snt blir ivaretatt. Gresset er fortsatt grnt, det kryr av treklvere. Jeg har aldri funnet en firklver, men har store ambisjoner om lykkes med det en vakker dag. Kanskje jeg ikke har oppndd dette fordi jeg ikke har hatt troen p lykke? Jeg setter kursen mot huskene, jeg vil egentlig bare sitte der, gynge og se om jeg kan f stor nok fart snn at jeg kanskje flyr ut i det store intet. Himmelen er s vakker.  I det jeg er mlrettet p vei mot huskene kommer det noen andre barn som roper hyt at de skal svinge, jeg tar en casual-turn og vender meg mot skogen istedenfor. Jeg gr inn blant alle trr og busker, finner sm-stier som guider meg til et fremmed sted. Jeg flger, observerer en stor haug som jeg tenker kunne vrt gull som akebakke nr vinteren kommer, jeg lurer p om jeg fler meg bedre av st der oppe og titte ned p alt. Vil det endre noe? Sikkert ikke, jeg gr opp. Jeg str der oppe lenge, jeg kan se trrne, de rde, grnne, gule. Jeg kan se barna som leker, jeg hrer at de hviner av fryd som nr de fr litt for rask fart av foreldrene. Vinden suser i rene mine, jeg lukker ynene og p et tidspunkt bare ER jeg.

 

Tusen takk for alle de fine tilbakemeldingene jeg har ftt p videoen jeg la ut, og generelt p bursdagen min. Det er s sinnsykt mange fine mennesker der ute, og jeg er s takknemlig over at s mange fine sjeler tar seg tid til se og lese hva jeg byr p selvom det ikke alltid gleder hjertet like mye. Tusen takk.

  • 16.10.2017 kl. 14:55

Hello darkness my old friend

Av og til fler jeg meg som verdens strste hykler, noen dager fr jeg lyst til kaste hele meg selv i en container og bli skippet til malaysia. Jeg fler at jeg ikke burde sitte snn som dette nr jeg vet s godt hvordan jeg reagerer og har det. Jeg fler jeg har kontroll men s kommer det som et sykt uvr og regner p hele paraden min. Alle de tingene jeg brenner for gjre, alt som jeg holder p med, tegning, ukulele, bilder, blogging betyr liksom ikke noe. Jeg ser bare tomt p skjermen og fler ingenting. Jeg l og vred meg i sengen til morgenen i dag, jeg ville ikke st opp. For frste gang p ekstremt lenge flte jeg  at jeg veide 50 kilo ekstra enn fr jeg la meg. Jeg forsker tenke kognitivt, jeg gjenkjenner symptomene mine, og jeg reflekterer over det. Er dritt lei. Jeg vil leve, og ikke vre s begrenset av min egen psyke. Jeg har s utrolig lyst til vre frisk, vre oppegende og kunne f gjort alt som jeg drmmer om. Som jeg fr til av og til, men ikke nok til at jeg kan gjre det til en egen rutine. Det er s tungt. Det er tungt savne, det er tungt ha det s vanskelig. Mest av alt s er det s forferdelig hvordan det snur p hlen, hvordan humret tar en 360 og knocker meg rett ut. Faen. ​
Dette skal snu. Dette skal faen meg vende, og jeg skal ta tilbake kontrollen. Men akkurat i dag, i dag slr jeg meg til ro med at det er en utfordring. Og jeg aksepterer at det ikke er en enkel oppgave bli frisk, det tar tid. 

  • 15.10.2017 kl. 10:18

Jeg er dritt lei av hre om at du sliter psykisk

Tidligere kom jeg over et avis-innlegg som tok opp dette med ringvirkningene av dette med snakke pent om psykisk helse. Hvordan vil dette pvirke personen i fremtiden, hva skjer nr man er frisk igjen? Det var en spesiell dame jeg la merke til som skrev flgende kommentar :"Jeg har tenkt mye p hvem som vinner p det nr ungdommer profesjonaliseres som psykisk syke. Hvem skal de bli etterp, da, nr hele deres identitet henger p vre psykisk syk? Den eks- psykisk syke? Eller alltid psykisk syk?Jeg er ikke sikker p at det er i barnets/ ungdommens interesse bli eksponert slik vi ser mye av n, og er ikke sikker p at de ivaretas i stor nok grad. "Det er ingen hemmelighet at folk har sine delte meninger om alt og ingenting, og det kan godt vre at mange er lei og trtte av lese om det fordi det i dag eksponeres langt mer enn tidligere. Det er kanskje ekstra vanskelig sette seg inn i nr man aldri har slitt med noe, og ikke aner hvordan det fles f et panikkanfall bare  ved at telefonen ringer. Det aller viktigste med dette er skille sykdom og person, diagnosen min er IKKE identiteten min, Angsten min er IKKE den jeg er. Jeg ser heller p det som noe som plager meg, kall det  interne mobbere om du vil. Jeg har valgt vre pen med det jeg sliter med, ogs fordi jeg vet at jeg ikke er alene om dette. Jeg har opplevd alt for mange tilfeller av kjente og ukjente som har valgt og ende livet sitt uten ha snakket et eneste ord om hvordan de har hatt det under overflaten. Det ligger mye skam, mye frykt for ikke bli mtt med forstelse. Det er s mange der ute som sitter med flelsen av at de er helt alene i verden om fle det snn som de gjr. Det er viktig sette lys p det, fordi det skaper hp. Det er mulig komme seg ut av mrket man sitter i, men for at det skal skje s trenger vi prate mer om det. Det trenger bli mindre tabubelagt. Men da krever det ogs at flere setter seg inn i det, det vil si MINDRE synsing, og mer fakta. Vr psykiske helse er livsviktig, det pvirker oss i s stor grad og m tas p alvor. Hva med alle tilfeller hvor vi ikke blir hrt, hvor alt blir generalisert og satt i bs. Jeg er ikke Borderline-jenta, jeg er ikke hun med den rva psyken. Jeg er Iris, dette er noe jeg sliter med, men det er ikke den jeg ER.

 

  • 14.10.2017 kl. 14:29

TOPP FAVORITTLTER AT THE MOMENT

God morgen! Eller, god dag, ettermiddag, alt etter som. Haha, jeg tar livet helt med knusende ro, det vil si s rolig som det gr nr tankene ikke spinner avgrde i en helsikkes tornado. Neida, jeg begynner f teken p mestringsteknikkene mine, det er forsvidt det eneste jeg kan gjre for at jeg skal kunne leve et til dels normalt liv uten la mine psykiske knekker ta totalt overhnd. Dette er s utrolig viktig, det er ikke snn at man bare kan sitte p rva og vente p at tiden skal g og at man skal bli frisk. Jeg kommer meg absolutt ingen vei ved ignorere eller fortrenge de tankene og flelsene jeg har. Det handler liksom litt om ta alt ved rota, fr var jeg skremmende redd for meg selv og hva jeg egentlig var i stand til, jeg hadde ikke oversikten i det hele tatt. Noe som ikke er s veldig rart, jeg fikk jo angst over ignorere. N er jeg ikke lenger redd for konfrontere meg selv, det betyr ikke at det er en enkel jobb. Tvert i mot, det er kjempevanskelig. Men det er noe trene p, du er det viktigste du har. Og jeg kan ikke f sagt det nok hvilken fantastisk flelse det er kunne opparbeide seg evnen til kunne vre sin egen beste venn. Her kommer noen av mine favorittlter at the moment, jeg har en helt EKSTREMT variert musikksmak, alt fra Klassisk til Indisk Shpongle og Rap. Men jeg har ftt hre at musikksmaken min ikke er rva, s da fr dere noen smakebiter av det jeg digger om dagen. Det er bare klikke p de s kommer dere direkte inn p webplayer. Enjoy!

Kenton Slash Demon - Harpe

Weval - Gimme Some

Son Lux - Easy

Eazy Mac - Tortured Genius

Tame Impala - The less i know the better

Tampe Impala - Elephant

Degiheugi - Betty

BRNS - Electric love

Lil Dicky, Snoop dogg - Professional Rapper

Cage the Elephant - Cigarette Daydreams

Rae Sremmurd - No type

Kendrick Lamar - PRIDE

  • 13.10.2017 kl. 21:24

Jeg hatet mennesker

Til deg som sitter deg, som ikke skal ut en Fredagskveld, du som kanskje gjerne nsker og vil. Du med store drmmer, men med enda strre angst for verden. Til deg som sitter med det sorte slukende hullet i brystet. Det er s utrolig lett gi seg ende over, man sitter der og kjenner p den tilstedevrende melankolien. Mrket smyger seg innp og jeg klarer bare ikke stoppe det. pner instagram, scroller nedover feeden, 50, 100 brukere. Alle ser s glade ut. Alle har et fantastisk liv. Alle har det mye bedre enn meg. Flere venner, bedre utseende, finere klr,bedre sminke, alt p stell. Alle andre har alt i orden, fordi det er snn det fremstilles. Klr,penger,livsstil, sosiale vinnere. Mrket prikker meg p skulderen, demonene hvisker i ret for minne meg p alt jeg enda ikke har oppndd, tvilen setter seg og jeg lurer p om jeg noen gang vil kunne vge leve ordentlig. Jeg vil vri meg ut av det, men jo hardere jeg forsker jo lenger inn i hplsheten blir jeg dratt. Jeg mister troen, lukker laptopen og vurderer sterkt pensjonere meg fra livet. Det er da det skriker en liten faen i meg som sier at du er deg, og du er del av noe mye strre enn dette. For selvom det er enkelt falle inn i det mrke dypet av alt man ikke har og det man ikke fr til s finnes det flere herlige perspektiv ha. I lpet av perioden hvor jeg har isolert meg har jeg til og med hatet p mennesker, tenkt at verden er stygg og fl, og at folk er dumme i hodet. Jeg grsser nr jeg tenker p det n, fordi det er et s utrolig innsnevret syn ha p livet. Men ogs en forferdelig lett mental grft havne i.  Man blir en real pessimist av ha snne tanker. Alt blir til slutt negativt, og mennesker blir irriterende p en daglig basis, noe som gjr at livet til slutt blir en lidelse. Hadde det bare fantes ett svar p ting s ville livet vrt umulig leve, vi er enten vi liker det eller ikke ; Avhengig av hverandre og vre forskjeller for kunne kommunisere og hente inspirasjon, vi trenger hverandre for lre. Hele verden vil aldri bli enig p grunn av vre store forskjeller, men s m vi heller ikke glemme hvor like vi er og hvor mye vi faktisk har til felles. Det brukes mye energi p pirke og ppeke andres feil og ujevnheter, det er s mange bedrevitere. Hvis man skal generalisere menneskeheten ut fra kommentarfeltet i VG og p diverse forum p internett s er menneskeheten dmt til feile. Det vil se mrkt ut. Hpet i det store er at det finnes en hel verden der ute, uendelig med mennesker som brer p s mye godt og verdig. Du, hvem du n enn er som leser dette er en del av dette store bildet vi i dag kaller verden, du er med p skape dette fargerike bildet. Verden trenger deg. Jeg sitter inne i kveld alene, og det fles godt. Jeg kjenner ikke p noe press, og jeg gleder meg over alle som har det bra. Alle er s vakre tenker jeg, uten at jeg trenger dra meg selv ned. Jeg er vakker og bra nok, noe du ogs er. Bare ved vre til. 

 

  • 12.10.2017 kl. 19:00

Mobbet ut av egen identitet

 

Alt virker s surrealistisk, av og til s lurer jeg p hvordan jeg har kommet meg hit jeg er i dag. Som om kroppen plutselig stopper opp i et minutt og jeg kjenner blgen av livet skylle inn over meg. Jeg tenker p hvor mange ganger jeg har steppet inn i en rolle som ikke har vrt meg, men heller en annen som jeg har ansett som mer respektabel. Det bare vre meg har aldri vrt bra nok. Tenk om jeg hadde visst litt tidligere at det handler om bygge p det gode man allerede har, ville jeg da ha kunnet st opp for meg selv? Det har vrt s lett for meg gli inn i en annen rolle, fordi jeg i meg selv har flt meg s ukomfortabel og usikker.  Jeg er s vanvittig stolt over meg selv over at jeg aldri endret noe p meg da jeg ble krenket som verst. Jeg er stolt over at jeg aldri endret p nesa mi fordi dere mente den var for stor og stygg. Jeg er stolt over at jeg aldri ga meg da dere sa jeg burde. Jeg har overlevd drapstrusler, voldtektstrusler, mobbing, jeg har flere ganger blitt truet med bli banket opp bare fordi jeg er den jeg er og ser ut som jeg gjr. Jeg har opplevd kjenne p at jeg har krenket andre bare ved vre til. Det finnes ingen verre flelse. Men jeg har fortsatt vre meg, og jeg har ikke endret p noe og det kommer jeg heller ikke til gjre. Det var viktig for meg tidlig kartlegge hvorfor hvis jeg eventuelt skulle fikse p utseendet mitt. Det vil si at jeg skulle aldri under noen omstendigheter endre p utseendet bare fordi noen sa noe p det. Skulle jeg la de som krenket meg vinne? Hva ville da skje? Hvordan ville det da g videre? Det ville aldri tatt slutt. Og siden det bor en liten satan i meg s ble det.. Aldri. N er jeg eldre, og jeg kjenner meg selv litt bedre n enn hva jeg gjorde da jeg var yngre. Likevel s er det mye som sitter igjen, mange sprsml jeg kanskje aldri vil f svar p. Jeg forstr at jeg var et lett bytte for mange, jeg var mye, jeg var hit og dit, overalt. Det er mange som ikke en gang takler vre med meg fordi jeg kan vre s ekstrem i reaksjonene mine, jeg er ofte litt "mye". Men det er snn det er nr man er emosjonell ustabil, reaksjonene mine kan virke falske og overfladiske, nr det egentlig bare er snn jeg fler det. Jeg fler bare p en mye sterkere skala enn de fleste andre gjr. Og det er helt OKEI, jeg aksepterer det, og det er det aller viktigste. Fr s tenkte jeg ofte at det vre annerledes var en dum ting, da ble man lagt merke til og det skulle man absolutt ikke.

Tenk om noen sa noe, tenk om noen syntes noe om meg? Ja tenk det, folk synser og mener noe om alt i dag. Jeg har lrt at mobbingen handlet ikke om meg, men om de som hadde noe si. De som flte at den eneste mten rense seg selv p var kaste dritten sin p meg. Jeg har lrt at det kanskje er like greit, jeg trker det av meg og starter forfra, men de kan aldri ta tilbake ordene de sa, de skitne meningene som de helte over meg, alle gangene de lo og pekte. Det vil sitte hos de for alltid, og jeg hper at den dagen livet flasher forbi i film at dere fr med dere dette ; Og alle andre dere har gjort livet til et helvete for. Takk for erfaringen, jeg har aldri flt meg rikere.  

Jeg har kanskje lavt selvbilde, men jeg har hy selvrespekt, og det kommer jeg aldri til ta for gitt. 

Follow my blog with Bloglovin
  • 12.10.2017 kl. 11:17

Just fucking do it

Jeg kan ligge i sengen i flere timer og vri meg, tankene snurrer og elsker med tvilen og mitt lave selvbilde. Det er s mye jeg vil gjre, men fr jeg rekker tenke p om jeg fr det til s er styggen p ryggen p plass og forteller meg at det ikke er noen vits i forske. Som at jeg er dmt til feile uansett hva jeg gjr. Fr var jeg livredd for gjre feil, tenk om jeg driter meg ut, tenk om hele verden hater meg. Det er nesten litt kvalmt tenke p hvor selvsentrerende man blir av vre psykisk syk. Fikk jeg en krone hver gang noen fortalte meg at verden ikke dreier seg rundt meg s hadde jeg vel kanskje kunne kjpt et hus. Alt ligger der foran deg, verden er ved dine ftter. Vi har alle noe lre av Nike, fordi det handler om bare ta sats gjre det. Jeg er jo slett ikke synsk, hvordan i alle dager har jeg gitt meg selv retten til skulle avgjre hvordan mine valg skal ende? Jeg blir nesten litt sint nr jeg tenker over hvor mange sjanser jeg har veket unna fordi jeg har vrt for feig, fordi jeg har vrt for redd, fordi jeg ikke har hatt troen p meg selv. Hvis jeg skulle fortsatt hre p denne stemmen like sterkt i dag s hadde jeg aldri startet denne bloggen. Jeg har forskt mange ganger tidligere, men da har jeg alltid gitt meg fordi stemmene i hodet har ment noe annet enn drmmene mine. intuisjon folkens, for noe dritt. Jeg har mange drlige erfaringer fra mye forskjellig, likevel s er det snn at jeg ikke kan fortsette leve livet mitt og tenke at alt kommer til g ad undas bare fordi jeg fler det. Jeg har hatt drlige erfaring med bussjfrer og butikkansatte, men det er jo ikke snn at jeg kan tenke at alle er lik? Da ville jeg jo hatt et forferdelig tragisk og innsnevret syn p verden. Det viktigste jeg kan gjre det er skape et verdig liv for meg selv, skape nye minner og nye erfaringer som jeg kan lene meg p. Jeg tar med meg det vonde og lrer av det. Men jeg kan ikke drive tenke at jeg ikke fr til noe som helst. Vil du skrive en sang? Do it. Vil du lre deg tegne? Ikke tenk p hvor lang tid det tar, bare sett deg ned begynn. Just fucking do it. Alt du vil, kan du f til. Det ligger noe i det, alle ml jeg har satt meg har jeg klart og n, likevel s har jeg lyttet alt for lenge til tvilen i meg. Jeg kan ikke akseptere det lengre, det er p tide bryte ut av det. Og jeg m bare gjre det. 

  • 11.10.2017 kl. 17:29

22 r, p tide med anti aging?


Jeg rusler gjennom H&M sin skjnnhetsavdeling, hundrevis av forskjellige produkter som ligger rundt om. Alle disse produktene som man trenger for se s bra ut som mulig. Disse produktene som skaper en slags sosial aksept, disse produktene som skal gjre underverker for deg. Som skal lse alle dine problemer. Som skal gjre deg vakker. For ikke s lenge siden s var jeg innom The body Shop for skaffe meg en rens, hun som jobbet der forskte selge meg alt annet enn det jeg egentlig var ute etter. Det siste hun gjorde var prve prakke p meg en ANTI-AGING krem, jeg, alts lille meg p 22 r. WTF. " Nei du sa jeg, dette har jeg overhode ikke tid til." Jeg er 22 r gammel, er ikke en gang ferdig i puberteten hahaha. Jeg fikk bare til svar at det er viktig starte tidlig. HVEM PRVER SELGE ANTI AGING TIL EN 22 RING? Dette har ftt meg til tenke, om ikke annet. Fordi det sier litt om hvordan ting ligger an i samfunnet vrt i dag. Jeg rekker svidt komme meg ut av ungdomsrene fr jeg skal drive bekymre meg over rynkene jeg kommer til f? Det er totalt meningslst. Dessuten s forstr jeg heller ikke poenget med skulle skjule at man blir eldre, rynkene du har er en del av deg og din historie. Det er s vakkert. Det minner om alle uttrykk og opplevelser du har vrt gjennom, det setter spor i deg, akkurat som at man fr strekkmerker. Jeg har ogs strekkmerker! Store p hoftene, fantastiske tigerstriper som jeg ELSKER og ikke ville vrt foruten. 


For meg s kan ikke skjnnhet kjpes for penger, jeg kommer aldri til definere det via produkter, inngrep eller behandlinger. For meg s er skjnnhet noe som ligger i deg, skjnnhet er hvordan du lyser opp nr du smiler, skjnnhet er vre naken, skjnnhet reflekteres i srbarhet og kjrlighet. Jeg ser ikke p deg som vakker fordi du har alle produkter p stell, og jeg gir langt faen i akrylneglene dine. 

  • Iris Anti

    Hei! Jeg er Iris, 23 r gammel og full av tanker. Livet er vanskelig til tider, og jeg legger ikke skjul p utfordringene det brer med seg. Jeg synes penhet er viktig, og jeg vil dele for bekjempe stigma. Videre er bloggen ogs et fristed for meg dele tankene jeg har, men ogs det fine med at alt blir bedre. Hper du vil flge meg!


    KONTAKT


    irisanti@icloud.com

    Sk

    Bla i bloggen


    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no